Vinterferie i Klæbu

Julen nærmer seg med stormskritt, og jeg har flere ting jeg burde ha gjort, men akkurat mellom den 11 og 19. november hadde jeg bare en ting på timeplanen; Ferie. Det er jammen ikke dumt av og til. Likevel kjenner jeg nå at panikken kommer krypende, jeg burde ha skrevet ca 10 sider mer på oppgaven før veiledning, som jeg burde ha avtalt, og skrevet ett referat, og.....osv. osv. I Trondheim var det kaldt når vi kom, 10 minus og glatteveier, rim på alle overflater og boblejakker er liksom ikke ett kjent fenomen i Stavanger. Her kan man bruke vår jakken året rundt om man bare justerer litt på hvor mye man har under. William var dog skuffet over at der ikke var snø, men rim funker jo det? Det er bare litt vanskeligere å lage snøballer... Landskapet i Trøndelag er helt annerledes enn i Stavanger, lange åser, berg og fjell, brede elver og brun vintermark som snart ligger gjemt under en meter med snø. Det er så godt å kjenne og se at en plass har en egenart, det er annerledes å være der enn her og her enn der. Det er godt man ikke kan gentrifisere klima og landskap!

Arbeidsrom på UIS!

På sisteåret på masteren kan du få lånt ett arbiedsrom på UIS, jeg benyttet meg av tilbudet for å få litt mer rammer på tilværelsen med oppgaveskriving, som krever en god del selvdisiplin. Dette er andre siden av rommet, der en medstudent har arbeidsplassen sin. Vi er bare to og har hver vår nøkkel. Vindu, ventilasjon (forhåpentligvis?) panelovn, stikkkontakter og låsbar dør, kan man ønske seg mer?

Hyttetur til Frafjord

Hus til Salgs

Nå ligger huset til mamma og pappa på Finn.no. Merkelig nok er det ikke vemodig, jeg er stolt av dette huset, glad i dette huset, men jeg syns det er bedre at pappa kan få litt bedre økonomi og bo ett sted som passer bedre for ham akkurat nå. Jeg håper vi får solgt det ganske fort, og at vi får en god pris for det. Her er bilder fra megleren, Verdi Eiendom som ligger ute på Finn.no; Eksteriør: Jeg syns det var veldig fine bilder. Det eneste jeg tenker på, og kanskje og mamma og pappa, er at vi skulle ønske vi kunne selge huset med ferdig innredet leilighet i kjelleren og ferdig bearbeidet utearealer. Men sånn er det, alle hus har da vel ett eller annet prosjekt som ikke er helt ferdig.

18 små esker

Sånn! Da var Julemesse prosjektet over! Jeg har brukt kveldene etter jobb til å lage disse, og nå har jeg i formiddag hengt på lapper og pakket dem i en pose. Jeg skal på hyttetur til Frafjord i helgen, og kom jo på at jeg kjører nesten rett forbi Skulehuset. Det passet fint! Så var det bare å overtale Ørjan om å kjøre innom en liten tur. Jeg er litt spent på hva vi to skal ha å snakke om i en hel time, det er ikke alle menn som føler de har så mye de trenger å si hele tiden, og jeg tror Ørjan er en av dem. Jeg kan være kartleser (med mindre han har GPS)!

Lille Rosin

Nå bor det en liten kanin i hagen min, med myk pels og lange ører. Her et ett bilde jeg tok av ham i sommer, når han har sjangsen til å komme ut litt hopper han rundt, graver i mosen, og snuser på tilværelsen. Jeg syns i grunn det er koselig å ha ett dyr i hagen, man er nærmere naturen med en gang!

Nye esker til Skolehuset

Det føles ALT for tidlig å sette på julemusikken og finne frem juleting, men dersom jeg skal bli ferdig med noen esker til Skolehuset (skulehuset.blogspot.com) må jeg henge i de kveldene agendaen ikke er full av kurs og jobbing og barnevakt. Men så er det jo utrolig koselig og!

Tidsklemme

I møte med enkelte folk fra Universitetet føler jeg meg rett og slett mindre begavet, og finner følelsen noe irriterende. Det føles som om hodet mitt er gjennomsiktig, som om det lyser lang vei at jeg ikke går rundt og reflekterer over Kunsten hvert våkne øyeblikk. Når i all verden skulle jeg fått tid til å lese alt som er verd å lese, og se alt som burde ses? Jeg er 26 og deler tiden min i fire; familie, menighet, jobb og skole. Jeg er faktisk så privilligert at jeg trives på alle fire områder, men føler altså stadig at jeg kommer til kort i møte med professorer og medelever på masteren. Hvorfor i all verden er det slik? Jeg må snu på det og tenke at jeg er heldig som har en så allsidig og givende tilværelse. Jeg får være tante for to små nydelige barn, som lærer meg om livet og om det å vise omsorg. Jeg får møte mennesker på jobben, og lærer meg å løse utfordringer, ta tak i problemer og være en del av ett positivt miljø. Jeg får være en del av en menighet, og være med på å se den vokse, bety noe for mennesker, og få verdifulle erfaringer jeg ikke vil være foruten. Jeg får på skolen brukt hver eneste hjernecelle, reflektere over større sammenhenger og lære om strukturer som ligger bakenfor og til grunn for hverdagen jeg lever i. Hva mer kan man ønske seg?

Her og der på en gang.

Når man bor på forskjellige steder fra familien sin kan man i dag likevel ha kontakt og både se og høre de andre. Jeg er ofte på besøk i stuen hos både min søster her i stavanger, og hos mamma i Trøndelag. Msn er undervurdert i forhold til å holde kontakten med venner og familier på andre steder. Selv har jeg kjøpt meg ett lite Microsoft webcamera som tar inn både lyd og bilde. Det hender jeg og mamma sitter i sofaen på hver vår del av Norge og strikker litt, drikker te og snakker sammen - eller spiser formiddagsmat sammen. Det er koselig når det er langt mellom A og B. Tenk om besteforeldre benyttet seg av dette i ny og ne? Videokonferanse med farmor, det hadde vært noe det.

Kastanjetid

Det er så synd det ikke er kastanjetrær på hundvåg, jeg tror i hvertfall ikke at det er det. De eneste jeg vet om er på plenen utenfor Universitetet. Tror du ikke de driver å klipper gresset enda? Stakkar plenklipperen, og stakkar kastanjer. Klokken halv fem i går var det så lite folk på UIS at jeg dristet meg til å leite og plukke litt. Fornøyd gikk jeg til bussen med fire deilige, runde kastanjer i hver lomme. Jeg hadde en plan! Ble det ikke ett fint høstsmykke? Jeg syns det. Gleder meg til å bruke det og høre hva folk sier, kastanjer har jo så vake farger, som mahogni eller noe annet vakkert treslag, også er det jo egentlig en nøtt! En uspiselig sådan, de norske er giftige fant jeg ut på nettet.